I dag skal jeg dedikere bloggen min til mannen i mitt liv…
Det er noe eget med latinamerikanere. Temperament, lynne, familiebånd, humør, for ikke å snakke om humor (eller mangel på sådann?) Generelt er latinamerikanere veldig anderledes enn oss her på berget. Og Mexicanere stiller i den øverste ligan hva gjelder det meste. Som de selv liker å si, de er en miks av det beste fra alle verdensdeler. ( Vi kaller det vel bastard, fortausmix eller lignende?)
Min Mexicaner er uten tvil i særklasse. Han er omsorgsfull. Elsker sin mamma over alt i verden. Elsker sin jobb og bruker majoriteten av de våkne timene på den. Så på en god 3.plass kommer jeg… Han viser stort engasjement og er helt og 100% inne i alt han gjør.
…men en ting om gangen!
Vi kan sitte i en diskusjon eller dyp samtale. Ingen klarer å bryte fokuset for vi er så engasjerte begge to. Oi… Glemte Mr.Nokia. For om telefonen ringer eller det kommer en SMS, ja da har jeg mistet han. Da er han helt ute til samtalen er tatt eller SMS’n er svart! Engasjement? Ja til 100%! Det elsker jeg han for… Det er en av særtrekkene han har. Og den dagen jeg trenger å avbryte han i noe han gjør som ikke har med mamma eller jobb å gjøre vet jeg at jeg kan sende en SMS, så er han min igjen!
Alle sier at svigers er værst! Ikke for meg… Jeg har fått en fantastisk svigerfamilie gjennom R. Svigermor er en helt utrolig dame. I en alder av 44 er hun 5 barnsmor hvorav den yngste er 21 og min R som er eldst med sine 31. …så 7-8 barnebarn i alderen 0-12! Huset er alltid fult. Alltid! Hun pøser ut av seg selv og alt hun har å by på. Engasjement er igjen stikkordet. Hjemme hos Suegrita er det aldri stille… Her ler man så det hjaller i hele boliglaget, spiller “Lotteria” til noen går personlig konkurs, krangler så busta fyker (Krangler? Nei vi prater… Ehm… For meg høres det ut som krangling!) og gråter til, for og på grunn av hverandre. Men best av alt er klemmene, de gode ordene og omsorgen man får. Ingen går herfra før alt er bra og magen er full.
Husker godt mitt første møte med svigerfamilien. R fortalte meg at alle selvfølgelig prater svensk og det gjør de. Og klart, når det er besøk som ikke prater spansk så prater alle svensk. Første møte gikk omtrent sånn…
Hei, jeg er Morten
Trävligt. P här.
(…og runden gikk til resten av familien!)
Hyggelig å hilse på dere alle. R har fortalt så mye om dere!
Habla, habla, habla, habla, habla, habla, habla, habla, osv… (Omtrent sånn hørtes “kranglinga” ut for meg!)
Så mye for alle prater svensk hele tiden. Der satt jeg da å blomstret og prøvde å se pen ut, de neste tre dagene, mens jeg hørte på min første meksicanske samtaler(!?)
Det gikk ikke lange tiden før jeg fikk med meg hva som ble sagt. Nå forstår jeg vel ganske så mye av det som sies på spansk, men er ikke helt trygg på å snakke selv. (Starter på kurs 26.januar!) Kan tro det sies mye når man ikke hører etter eller forstår! Oi… Til og med kallenavn fikk jeg av min elskling og min fantastiske Suegra! Quesito! Takk, glad i dere også!!!
Må også få nevne min kjære svigersøster, Cuñjada M. 21 år nå… Stort hjerte, stiller opp for alle, verdens dårligste humor og en passjonert skrekkfilm fanatiker. Eneste problemet er at hun blir så sinnsykt skremt. Hun er den eneste jeg kjenner som setter på værsting skrekkfilmer når hun er alene, for så å krype inn i det mørkeste hjørnet under sengen fordi hun er kvalm av redsel etterpå. Ja, ja… Alle kan gjøre feil! Bare ikke hver gang man er alene kanskje? Hva med en komedie?
Jeg elsker min R! Jeg elsker min svigerfamilie!
Takk for at dere gjør livet mitt til ett fantastisk eventyr…
Les quiero mucho a todos!
Su Quesito…
Sånn på tampen, ett ørlite spansk kurs. Om du møter en spansktalende en gang og har behov for å si noen ord på dennes språk, da kan jeg lære dere den første formelle hilsen jeg lærte. Det var min Suegra som lærte meg å si dette før jeg møtte min kommende svigerfar for første gang.
Te gusta por el culo?
Hei hvordan har du det?
